#60DaysToMinimal

FacebookTwitterStumbleUpon

Får dere noen ganger følelsen av at dere eier så utrolig mye ting dere aldri bruker? At dere kaster bort massevis av penger på overflødige ting som ikke tilfører livet ditt noe? Ser dere noen gang dere rundt i leiligheten/huset/rommet deres og bare ser masse ting? Som bare er der. Tar opp plass. Gjør det kaotisk. Forstyrrer.

Noen år siden, rundt fire vil jeg si, begynte jeg å mislike jul. I stede for å kose meg med høytiden, satt jeg igjen med en dårlig følelse. En vond ettersmak. Etter alle gavene var pakket opp satt jeg igjen med en stor haug ting som jeg visste jeg aldri kom til å bruke, som jeg ikke hadde ønsket meg, kjøpt for penger som kunne blitt brukt på noe annet. Jeg hadde sagt i fra om hva jeg ønsket meg, og ba om å få enten det jeg hadde sagt jeg ønsket meg eller penger, men likevel endte jeg opp med en stor haug av ting jeg ikke hadde ønsket meg. Ikke trengte. Ikke kom til å bruke. Mye kunne heller ikke byttes, så jeg var da “stuck” med disse tingene. (Jeg mener ikke å virke utakknemlig, for det er jeg virkelig ikke.)

large//Bilde fra weheartit.com//

En ting jeg lærte på Koh Tao var at jeg ikke er så materialistisk som jeg trodde jeg var. Jeg bryr meg ikke om å ha så utrolig mye. I tre uker hadde jeg 4-5 kjoler, tre par sko, litt sminke, og tre bikinier. Samt noen topper og shorts jeg kjøpte der nede, og det holdt. Selvsagt elsker jeg designveskene mine, Celine solbrillene mine, iPhonen min. Det handler ikke om verdien. Det handler om kvantiteten. Hva skal jeg egentlig med alle disse tingene jeg aldri bruker? Klesskapene mine er smekkfulle, men jeg mener fremdeles at jeg ikke har noe å ha på meg. Da jeg ryddet fant jeg 5 langermede hvite gensere. Hvorfor trenger jeg 5 helt like ting? Jeg har utrolig mye sminke, likevel føler jeg behovet for å kjøpe mer. Jeg har 6 leppestifter i nesten identisk rosatone.

Jeg vil mye heller ha en ting i veldig god kvalitet, som jeg virkelig ønsker meg, som jeg virkelig LIKER, i stede for fem tilsvarende ting. Å være minimalistisk på for eksempel vesker og tilbehør startet jeg med årevis siden. Da jeg fylte 18 kjøpte jeg min første designerveske. Før det hadde jeg kjøpt fem til ti vesker i året. Det var billigvesker som raskt gikk i stykker, ikke var helt det jeg var ute etter i utgangspunktet, og fordi de var billige kunne jeg kjøpe flere. Siden 18-årsdagen min har jeg kjøpt nøyaktig to vesker. To vesker på fire år er noe helt annet enn fem til ti vesker i året.


Jeg har alltid likt en minimalistisk interiørstil. Inget rot. Hvitt, svart, grått, metall. Grønne planter. Men jeg har aldri fått det til hjemme. Jeg flyttet rett fra barndomshjemmet og inn med en ekstremt rotete eks, og senere hjem igjen. Nå har jeg for første gang signert leiekontrakt på en helt egen leilighet, så jeg bestemte meg for å benytte anledningen til å endelig ha det slik jeg ønsker.

Flytting er den perfekte anledning til å downsize’. Med mindre du ukritisk dumper alt du eier i pappesker og sier deg ferdig, må du ta stilling til hver eneste gjenstand du eier. Om du skal beholde den, gi den bort eller kaste den. Fra jeg begynte pakkingen til min nye leilighet, har jeg vært ekstremt selektiv i hva jeg har pakket. For å være helt ærlig har jeg kastet eller gitt bort mer ting enn jeg har pakket hittil, og det føles veldig bra. (Noen ting har jeg også fått solgt på eBay og Finn, noe som letter på samvittigheten også)

large-2 large-3
//Bilder fra weheartit.com//

I begynnelsen var det vanskelig å skulle kvitte meg med ting. “Hva om jeg trenger den en dag?”, “Jeg har jo betalt mye for den”, osv. Etter en runde på YouTube der jeg fikk bekreftelse på at det jeg gjør er riktig for meg, gikk det bedre. Der fikk jeg også hørt hvordan andre har taklet skyldfølelsen for å kvitte seg med ting. Jeg TRENGER ikke alle disse tingene. Hva skal jeg med gamle tyktflytende neglelakker jeg har hatt siden ungdomsskolen, de fire andre hvite langermede genserne, sminke jeg ikke har brukt på ett år og som sikkert er gammel, pocketbøkene i Vampire Academy-serien som jeg kjøpte da jeg var skikkelig inni vampyr-greia i 10.klasse. Alt dette er bare ting. Ting som roter det til og forhindrer meg fra å ha det slik rundt meg som jeg ønsker hjemme, og ting som er overflødige, får det til å føles kaotisk rundt meg, og ting som daglig gir meg dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker. Vi knytter oss til eiendeler, og lar det ta opp en alt for stor del av oppmerksomheten og hverdagen vår. Livet handler om mer enn å jobbe for å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger.

For meg handler ikke dette om å ikke ha noe som helst, om å kvitte meg med mest mulig, eller ikke kjøpe ting jeg har lyst på. På ingen måte er dette en ekstrem greie. Jeg elsker sminke, mote, veskene mine, skoene mine… For meg handler det om å være mer bevisst på hva jeg kjøper, og på å ikke være en “slave” for tingene. Jeg vet det at for meg, så er det å gjøre livet enklere det som gjør meg lykkeligere. Å bruke penger på opplevelser fremfor ting gir meg så mye mer.

Når jeg ser tilbake i “inspirasjonsmappene” mine med interiørbilder har det alltid vært opplagt. Det er den minimalistiske stilen som har vært fellesnevneren. Så da prøver jeg noe nytt. Kvitter meg med så mye som mulig, sitter igjen bare med tingene jeg virkelig liker, og ting jeg virkelig bruker, og ser hvordan det går.

Min største inspirasjon i denne prosessen har vært Rachel Aust. Hun lager fantastisk estetiske videoer på YouTube, hun har også (i følge meg i hvert fall) veldig god smak i interiør. Så dersom du ikke syns jeg er helt rar som skriver dette, og gjerne vil finne ut mer om det anbefaler jeg å sjekke ut videoene hennes HER.

tumblr_nt969aq9Af1udajcxo1_500
//Bilde fra weheartit.com//

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *