Blanke ark og nye tegnestifter…

FacebookTwitterStumbleUpon

Så da forsvant vell egentlig absolutt alt som var innpå her. Jeg har tenkt på det ganske lenge, og i dag da jeg satt på Starbucks og tok meg en kaffe i formiddag bestemte jeg meg endelig for å gjøre det. En halvtime senere var alt untatt 3-4 innlegg slettet.

Dersom du i det heletatt har kikket innom her de siste månedene så har du sett at det ikke har blitt oppdatert, og det er av den enkle grunn at jeg følte meg direkte uvell bare av å tenke på bloggen. I løpet av de siste årene var bloggen mitt viktigste redskap for å bygge opp en fasade og for å vise alle at “Alt er fint” “Ingenting galt her!” “Her er alt så perfekt så!”. Realiteten har vært en helt annen. Desto verre ting var, desto mer perfekt skulle ting fremstilles. Jeg kommer nok ikke til å skrive noe konkret om det og hva som egentlig har vært “greia”, men jeg kan i hvert fall si det at jeg har hatt det bedre de siste månedene etter jeg flyttet hjem igjen enn jeg har hatt det på de 3,5 året før det. Da jeg flyttet hjem igjen i februar kjente jeg ærlig talt ikke meg selv igjen. Det var bare et tomt skall igjen av den jenta jeg var noen år siden.

De siste månedene har jeg endelig begynt å kjenne meg selv igjen, og å vende tilbake til å bli personen jeg engang var og trivdes med å være. Jeg synger og spiller gitar igjen, jeg koser meg med å lese bøker, jeg smiler og er glad, jeg omgås med folk i stede for å isolere meg selv, og jeg har til og med begynt å trene litt igjen. Alle disse tingene er ting som gir meg uendelig med glede i hverdagen. De siste ukene og månedene har jeg stått opp om morgenen og i stede for å ha en vond klump i magen våknet avslappet, og med følelsen av at jeg liker meg selv som person og at alt kommer til å gå fint. Og det er en ufattelig fin ting.

En ting er sikkert – jeg skal aldri miste meg selv på den måten igjen, eller la noen gi meg inntrykket av at jeg ikke fortjener å ha det bra.

IMG_6072 IMG_5968 IMG_5932 IMG_5929 IMG_5926 IMG_5857

 

Jeg skal ikke love dere at jeg begynner å blogge fast igjen, eller blogge i det heletatt egentlig, men jeg synes det var på sin plass å i det minste gi et livstegn og en forklaring på hvorfor det ikke er noe her mer. Blogging får bli når jeg har lyst, og ikke noe jeg gjør for noen andre enn meg selv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *