Monthly Archives December 2015

16. desember 2014 vs 16. desember 2015

FacebookTwitterStumbleUpon

16. desember. 2014. 2015. I fjor markerte denne dagen datoen for avreise til Thailand der jeg var i en måned. I år er denne datoen en slags milepæl for hvor utrolig mye som har skjedd på ett år, hvor langt jeg har kommet som person, og hvor utrolig glad jeg er for hvordan ting har blitt.

16. desember 2014 – rock bottom. Jeg ble jeg skjelt ut på Gardermoen til jeg begynte å gråte – og så skjelt ut fordi at jeg gråt. Ikke det at det ikke skjedde ekstremt ofte (for det å bli skjelt ut i offentlighet skjedde mer eller mindre hver gang vi gikk ut noe sted sammen, og spesielt da om han hadde drukket). Jeg husker spesielt denne gangen ekstremt godt, for det var for første gang jeg på alvor tenkte at “sånn som dette vil jeg ikke leve lenger”, og med 100% alvor tenkte på å gjøre det slutt. For godt denne gangen. For slutt hadde det vært uendelige ganger, men vi ble alltid sammen igjen. Slik er det jo som regel i “abusive relationships”. Det er helt forjævlig, men så kommer det en periode der alt er rosenrødt og helt perfekt og får det til å virke som om det er verdt det, før det går rett i dass igjen. Problemet er bare at ting eksalerte mer og mer. “Shit hit the fan” oftere, mer alvorlig, over stadig mindre ting, og de “gode periodene” ble stadig kortere og dårligere. Til slutt var det ingen ting igjen.

Men – billettene og hotellet var betalt, bagasjen var levert, jeg stod der med billetten i hånden på andre siden av sikkerhetskontrollen og jeg hadde gledet meg til ferie lenge, så til Thailand dro vi. Og jeg er virkelig veldig glad for at jeg dro, for først og fremst fikk jeg en fantastisk ferie, men for det andre hjalp denne turen meg å innse at denne personen som jeg har kastet bort 3 år av livet mitt på ikke bare behandler meg på måter ingen burde behandle et annet menneske på, men også at det på ingen måte kommer til å bli bedre – og at jeg virkelig fortjener så utrolig mye bedre. Jeg begynte å pakke flytteeskene dagen etter jeg kom hjem.

I ettertid kan jeg ikke forstå hvordan jeg holdt ut med en person som behandlet meg sånn som det i de litt over 3 årene vi var sammen. Jeg har blitt utsatt for ting som burde blitt annmeldt, og jeg mistet meg selv som person. Ikke det at jeg hadde så mange venner før jeg ble sammen med han der, men når jeg gjorde det slutt satt jeg kun igjen med en eneste venninne. Familien visste naturlig nok ingen verdens ting om hva som foregikk, for jeg visste jo det at hvis de hadde visst om det hadde de gjort noe med det. De hadde jo selvsagt lagt merke til ting, blant annet usunt forhold til alkohol, at han ble ekstremt sur over “ingenting”, og at jeg gikk på eggeskall rundt han, men til den dag i dag vet de omtrent ingen ting om det, men det er også helt greit, og slik jeg ønsker å ha det. Omtrent ingen vet sannheten om hvordan ting faktisk var – kun to personer vet mye, men store deler av det tror jeg at jeg aldri kommer til å klare å si til noen.

5c6c43ec72795fdea04f57f405065f37

16. desember 2015 – Jeg bor fremdeles hjemme hos foreldrene mine, men jeg er halvveis ferdig med VG3, og både psykisk og fysisk har jeg det bedre enn på lenge. Det siste året har jeg blitt kjent med utrolig mange fantastiske folk, gjort utrolig mye gøy, og endelig hatt friheten til å være meg selv. Jeg har omsider for første gang på 4 år ikke lenger problemer med å ha lyden skrudd på på telefonen, og jeg får nesten ikke angst når jeg våkner til at jeg har fått melding. Målet er at jeg en dag veldig snart skal kunne få en melding eller bli oppringt uten at magen knytter seg.

De første månedene av dette året var veldig merkelige. Mye prøving og feiling i et forsøk på å finne ut hvem jeg egentlig er. Men den måneden i Oslo i sommer var virkelig det som fikk meg til å innse at alt kommer til å gå bra. Før det hadde jeg aldri vært helt for meg selv, og jeg innså at jeg faktisk var redd for å være alene (som i singel – for jeg trives veldig godt i eget selskap). Det å kjenne på at jeg faktisk klarer meg helt utmerket på egenhånd var noe jeg trengte.

Selv om dette året har vært fylt av både opp og nedturer er jeg utrolig fornøyd med hvordan ting er nå, og jeg ser frem til å se hva fremtiden bringer. Jeg ser spesielt frem mot de siste ukene av dette året: Julefeiring med familien, etterfulgt av jule/nyttårsferie med en av mine aller beste venninner. De siste ukene av dette året skal bli legendarisk bra, og jeg er ekstremt klar for 2016 som garantert blir et spennende år med studiestart, flytting, og forhåpentligvis masse gøye ting jeg ikke vet om enda. Jeg gleder meg.

 


Og så litt sånn avsluttningsvis:

Ting jeg har innsett (og akseptert som sannhet) siden 16. desember 2014:

– Voldtekt skjer også i forhold

-Det er ikke greit å bli skjelt ut offentlig 

-Det er ikke greit å bli forventet å lyve til alle på noen andres vegne

-Det at jeg er aktiv på sosiale media gjør meg ikke til “attention whore”

-Jeg skal ikke finne meg i at personen jeg er sammen med forsvinner i tre dager, ikke gir noen livstegn, for så å dukke opp og kreve at alt skal være som normalt.

-Å nekte meg gå ut uten å freake totalt ut og kreve å vite hvor jeg er, med hvem, og gi bevis på at jeg er hvor jeg sier, men å kalle meg for sykelig sjalu når jeg spør når personen kommer hjem er ikke greit

-I dette århundret er det ikke meningen at den ene parten skal gjøre alt husarbeid, og at den andre parten ikke bidrar, bare roter det til igjen på 5 minutt uten hensyn

-Det er ikke normalt å ikke kunne ha alkohol stående hjemme uten at det blir drukket opp innen neste dag

-Alle hater meg ikke, jeg er ikke dum eller stygg – grunnen til at folk backet unna var faktisk personen jeg var i et forhold med – ikke meg. 

-Når jeg gråter er den normale reaksjonen å trøste, ikke kjefte eller ignorere

-Å påstå at jeg “bare faker” når jeg ringer fra legevakten med umenneskelig vondt og 40 i feber om at de vil legge meg inn til observasjon over natten og nekte å komme hjem fra kompisen på andre siden av byen for å passe hunden er sinnsykt, og ikke noe som kan bortforklares.

-Det er ikke greit å få kjeft fire dager senere fordi “jeg fremdeles maser om at det var sykt shitty gjort”, og jeg ikke hadde fått en skikkelig unnskyldning engang.