Archives for Hverdag

Hvor skal jeg bo?

FacebookTwitterStumbleUpon

Rundt en måned siden signerte jeg kontrakt på min første helt egne leilighet! En bitteliten “singelleilighet”  i Oslo er min fra 5. juli.

Det føltes utrolig stort, for jeg har aldri bodd helt alene. Og nå skal jeg faktisk bo HELT alene. Ikke i kollektiv, ikke med samboer, men helt alene. På toppen av det hele, så flytter jeg til Oslo, og å bo i Oslo har vært drømmen så lenge jeg kan huske. Nå skjer det endelig.

Det er utrolig merkelig å tenke på at jeg skal bo helt alene. Jeg bodde alene en måned i fjor sommer, men dette blir annerledes. Jeg har signert leiekontrakt for et helt år, så frem til 31. juli 2017 skal jeg bo i denne leiligheten. Ettersom jeg aldri har bodd alene “på ordentlig” er jeg litt nervøs. Jeg VET jo at jeg klarer meg helt fint på egenhånd, men det blir definitivt et helt nytt kapittel i livet for meg. Det føles ikke som om jeg flyttet ut “på ekte” da jeg flyttet til Bergen, men nå føles det veldig ekte. Og det føles veldig riktig. Med studiekompetansen i baklomma kan jeg endelig flytte helt for meg selv, og til høsten begynne å studere.

Så, her er da altså bilder av hvor jeg skal bo!

binary-5311-8263 binary-5312-8267 binary-5313-8271 binary-5314-8275 binary-5315-8279 binary-5316-8283

 

Som sagt – bittelite, men det er bare mitt.

Så da får jeg pakke litt videre, selv om jeg ligger ekstremt godt an. Håper dere har en fin lørdag!

10

FacebookTwitterStumbleUpon

Jeg tror jeg dør av kjedsomhet snart. De siste fem dagene har egentlig dagene mine utelukkede gått ut på å få dagene til å gå så raskt som mulig. Jeg er ferdig med alle eksamener, det meste jeg skal ha med når jeg flytter om 1,5 uke er pakket ned, jeg har spilt gjennom alle DLC’ene som har kommet ut til Fallout 4, været er for shitty til å egentlig finne på noe ute. I tillegg er typen på ferie, med 7 timer tidsforskjell og har ikke WiFi 90% av dagen.

I utgangspunktet burde jeg nyte det å ha fri, finne på noe gøy, eller sette pris på det å ikke gjøre noe som helst. Men tiden går aldri så sent som når en ønsker at den skal gå raskt. Så jeg er helt ærlig sekunder fra å gå på veggene her. Jeg er bare lei av absolutt alt, så helt ærlig skulle jeg nesten ønske jeg hadde en eksamen å lese til. Bare nesten.

Høydepunktet i det siste er helt klart at jeg endelig er ferdig med eksamenene mine, og jeg nå faktisk har studiekompetanse! Det å ha klart å gjennomføre det å ta hele VG3 som privatist har gitt meg enorm mestringsfølelse. Jeg var på oppfølgingsmøte med saksbehandleren min i går, og snakket med en rådgiver på skolen tidligere i uka i forbindelse med utsendelse av vitnemål, og begge var utrolig imponert over at jeg klarte å ta VG3 helt på egenhånd og hjemmefra. Det føles bra å bli verdsatt for den type ting. Ikke de “vanlige” komplimentene som går på utseende (men som selvsagt er utrolig hyggelige å få likevel), men å få kompliment som går på intelligens, arbeidsmoral og pågangsmot. De komplimentene betyr liksom mye mer. Det siste året har vært utrolig stressende, og jeg har hatt umenneskelig mye å gjøre, så at det blir anerkjent føles utrolig godt.

Så, jeg får vel bare gjøre det samme som jeg har gjort de siste dagene – lese, se på serier, åpne en øl litt senere, og vente på at dagen går forbi… Og kanskje finne noe mer å pakke. “Dessverre” er jeg mer en ajour med pakking, haha. Tidenes luksusproblem.

IMG_0548

Bildet er fra i går. 11 er litt tidlig å åpne en øl med mindre jeg er på ferie i utlandet, eller spiser lunch ute, haha.

 

Blanke ark og nye tegnestifter…

FacebookTwitterStumbleUpon

Så da forsvant vell egentlig absolutt alt som var innpå her. Jeg har tenkt på det ganske lenge, og i dag da jeg satt på Starbucks og tok meg en kaffe i formiddag bestemte jeg meg endelig for å gjøre det. En halvtime senere var alt untatt 3-4 innlegg slettet.

Dersom du i det heletatt har kikket innom her de siste månedene så har du sett at det ikke har blitt oppdatert, og det er av den enkle grunn at jeg følte meg direkte uvell bare av å tenke på bloggen. I løpet av de siste årene var bloggen mitt viktigste redskap for å bygge opp en fasade og for å vise alle at “Alt er fint” “Ingenting galt her!” “Her er alt så perfekt så!”. Realiteten har vært en helt annen. Desto verre ting var, desto mer perfekt skulle ting fremstilles. Jeg kommer nok ikke til å skrive noe konkret om det og hva som egentlig har vært “greia”, men jeg kan i hvert fall si det at jeg har hatt det bedre de siste månedene etter jeg flyttet hjem igjen enn jeg har hatt det på de 3,5 året før det. Da jeg flyttet hjem igjen i februar kjente jeg ærlig talt ikke meg selv igjen. Det var bare et tomt skall igjen av den jenta jeg var noen år siden.

De siste månedene har jeg endelig begynt å kjenne meg selv igjen, og å vende tilbake til å bli personen jeg engang var og trivdes med å være. Jeg synger og spiller gitar igjen, jeg koser meg med å lese bøker, jeg smiler og er glad, jeg omgås med folk i stede for å isolere meg selv, og jeg har til og med begynt å trene litt igjen. Alle disse tingene er ting som gir meg uendelig med glede i hverdagen. De siste ukene og månedene har jeg stått opp om morgenen og i stede for å ha en vond klump i magen våknet avslappet, og med følelsen av at jeg liker meg selv som person og at alt kommer til å gå fint. Og det er en ufattelig fin ting.

En ting er sikkert – jeg skal aldri miste meg selv på den måten igjen, eller la noen gi meg inntrykket av at jeg ikke fortjener å ha det bra.

IMG_6072 IMG_5968 IMG_5932 IMG_5929 IMG_5926 IMG_5857

 

Jeg skal ikke love dere at jeg begynner å blogge fast igjen, eller blogge i det heletatt egentlig, men jeg synes det var på sin plass å i det minste gi et livstegn og en forklaring på hvorfor det ikke er noe her mer. Blogging får bli når jeg har lyst, og ikke noe jeg gjør for noen andre enn meg selv.